Its in you, thats where youll find kindness

Det hender ofte sent om kveldene at jeg tenker og reflekterer på livets mysterier. Ikke akkurat store eksistensielle spørsmål som hvor kommer vi fra surrer rundt, for slikt gjør meg desverre bare svimmel, men enklere spørsmål om hvor unikt hvert et individ i verden er. Hvorfor har det seg slik at noen liker sjokoladeis bedre enn jordbær, og så videre. Slikt fascinerer meg veldig, og jeg har ofte lurt på hvorfor jeg liker det jeg gjør. Hvorfor elsker jeg musikk, er det noe som bare skjedde en dag, eller har det med oppveksten min fram til idag? De fleste som kjenner meg tror jeg vet at jeg elsker både musikk og film, men jeg tenker ofte, hvorfor gjør jeg det? Spesielt film.

Det er en rar greie, vi setter oss ned og ser på en oppfunnet verden, der alt er mulig, der kjærligheten overvinner alt og det gode seirer som regel til slutt. Er det virkelig slik verden fungerer? Grunnen til at jeg ser så mye film, uansett sjanger, er fordi jeg tror jeg skulle ønske de var sanne.Jeg skulle ønske de var min virkelighet, fordi det er mye lettere enn å ta fatt i mitt eget. I en time eller to drømmer du deg inn i en helt annen verden, og du glemmer dine egne problemer for en stund. Jeg sier ikke her at jeg har et problemfylt liv, men dere skjønner. Det er alltid godt å drømme seg bort litt. Bøker også er veldig god å ha i den forstand, du slipper deg hen til bøkene, og lar de dra deg med til eventyrlige nye verdener og fantastiske skapninger.

Anyhow, det er utrolig fin dag i Trondheim og jeg sitter inne ved pulten og skriver. Endelig snart ferdig! Idag skal jeg også på visning, og jeg har ganske god tro på at dette er leiligheten for oss. Men jeg er samtidig litt kritisk, siden pengene blir betraktelig mindre neste år, nå som jeg ikke kan repetere fjorårets sommerjobb.

Men, nå må jeg fortsette.. Ikke kom her å si at bosettingspolitikk ikke er tidskrevende.